For første gang på ca 15 år er det gjort en grundig undersøkelse av den såkalte kioskpornoen i Norge. Den som selges i vanlige kiosker og på bensinstasjoner. I oktober 2000 ble det kjøpt en mengde tilfeldig valgte blader i en Narvesen-kiosk i Byporten i Oslo. Alle bladene ble kjøpt i samme uke. Målet var å studere kvinnebildet i mediene. Etter hvert ble det sterk interesse for pornobladene i utvalget. Det førte til en grundig undersøkelse av kioskpornoen som fortsatte utover våren 2001. Det ble laget en rapport som dette heftet bygger på. Rapporten viste bl.a:
I Narvesens pornoblader får du:
Narvesen-bladene er reklameblader for en hel pornoindustri med filmer, «sexhjelpemidler», telesex og netthandel.
Dokumentasjon av hva Narvesen selger, får du her i heftets del 1.
Kvinnefrontens nye undersøkelse av kioskpornoen har raskt utløst møter og underskriftslister. Men også diskusjoner om hva pornoens vesen er. Hva er erotikk, hva er porno? Analyser som andre har gjort av porno (bøker og filmer) har mange av de samme analysene som de Kvinnefronten nå har gjort av blader. Men det er også ulikheter. Hva går kritikken av porno egentlig ut på? Se del 2.
Porno er et område der ny teknologi har gitt profitører enda en mulighet. Det har lenge vært mye penger i pornoen. Men videoproduksjonen har økt eksplosivt, også telesexvirksomheten, og ikke minst trafikken på Internettet. Salg av varer på Internettet går generelt ikke så bra. Men det er ett unntak: Salg av porno. Les mer om det i del 3.
I juli anmeldte Kvinnefronten eierne av Narvesen-selskapet til politiet for brudd på pornoloven, nærmere bestemt styrelederen for selskapet Reitan Narvesen ASA, Odd Reitan. Det er for øvrig samme mann som eier Rema 1000. Politiet henla saken, men dette er noe Kvinnefronten følger opp. Meninga er å få stansa salget av porno i Narvesenkioskene. Les om denne antipornoaksjonen her i heftet i del 4.
Mange oppfatter kioskpornoen som at det er bilder omtrent som av kvinnen nedenfor (bilde fra Mens World). De sier «Hva er det å bråke for?» Ja, bladene har slike bilder, og det er ikke mye å bråke for. Men når du blar gjennom et blad eller tre, ser du at det viser nokså mye mer enn dette. Det har vi forsøkt å vise her. Men vi ber flere om å undersøke sjøl. De bladene vi har undersøkt, er lista opp nedafor.
Vi viser telesex-annonser, og de som er på engelsk har vi oversatt. Her er det lett å forsvare at vi skriver «pul meg i alle hull» når det faktisk står slik i annonsen. Men når vi skriver sjøl, hva da? På bildene er det ingen samleier. De ligger ikke sammen. Vi kan se at en eller flere menn stikker penisen sin inn i en kvinnes åpning/er. Å skrive «samleie» ville være feil. Å skrive «de knuller» ville også være feil, for hun gjør ikke noe, og ordet virker for søtt til bildene vi ser. Vi ville heller ikke skrive «han voldtar», for ikke å ta kraft fra begrepet «voldtekt». Det vi ser, er rett og slett at kvinnen blir pult av en eller flere menn. Ordet dekker etter vår mening godt det som skjer. Derfor har vi ofte skrevet «pule». Men noen lesere kan kanskje bli støtt av det. Vi beklager det. Men vi klarte likevel ikke å beskrive det vi ser bedre.
Det er ikke bare en grei sak å bekjempe porno med porno. På den ene sida vet nok ikke folk flest hva det vanlige innholdet i Narvesens pornoblader er. Derfor er det nødvendig, mener vi, å vise eksempler på det. Vi har ikke plukket ut «bare det verste», vi viser fram det alminnelige. Sjekk bladene i kiosken sjøl.
På den andre sida kan vi risikere å støte folk når vi viser fram det Narvesen selger. På et kjøpesenter i Oslo ble vi nekta å vise bildene, enda vi hadde en duk over. Et trykkeri har nekta å trykke dette heftet. Vi forstår reaksjonene. Folk bør slippe å få porno rett i fleisen. Så når du holder i dette heftet, vil vi advare: Det er mye her som kan være støtende. Men vi tenker samtidig slik: Hvis det er støtende å se: Hvordan er det da å oppleve det vi ser – i virkeligheten? Hvordan er det for jentene og kvinnene som vi ser bilder av? Vi må kanskje tenke: Vi studerer bladene for å få kunnskap og motivasjon til å slåss mot pornoens profitører! Vi vil ha slutt på fornedring, vold og kvinneforakt! Vi vil ikke ha porno!
Hilsen Kvinnefronten
|
Dessuten følgende blad som er kjøpt inn senere:
De gjengitte pornobildene og annonsene er fra disse bladene. Bildene er i noen tilfeller beskåret eller forminska. Ansiktet på personene er sladda av oss om ikke annet er opplyst. Likeså har vi fjerna hele eller deler av telefonnummer og nettadresser. Bildene fra nettsider er skjermdumper som er tatt sommeren og høsten 2001. Innholdet på sidene skifter ofte, og har seinere vist seg vanskelig å gjenskape nøyaktig. Typen materiale er imidlertid den samme. |
I Narvesen-bladene finner du slike ord lagt i barnets munn: «Lær meg opp. Jeg gjør alt du vil. Ta med deg vaselin. Vi må gjøre det hjemme hos deg.»
Det er ikke bare pedofile organisasjoner som lager eller distribuerer porno der barn er ofrene. Det er helt alminnelig at bladene i Narvesen tøyer grensene for bruk av barn.
Den norske pornoloven forbyr ikke bare bruk av barn, men det er også ulovlig å framstille noen som barn! Likevel skjer det hele tida.
I en undersøkelse av pornografiske romaner, beskrev Phyllis og Eberhart Kronhausen (se her) noe de kalte «Den frisinnet-forførende foreldrefiguren»: Foreldrene ser ikke bare gjennom fingrene med det som skjer, men deltar i barnets seksuelle aktiviteter, eller innvier barnet i forskjellige seksuelle handlinger. Foreldrene er helt uten skyldfølelse, og skal på denne måten bidra til at leseren heller ikke skal ha skyldfølelse. Det kan også være andre voksne som leder barnet inn til seksuallivet, som lærere eller vaktmestre på skolepensjonatene. Det kan begynne med velfortjent straff. Eller barnet kan be om det fordi det er kåt. Og det gjør alt det kan for å gjøre den voksne glad, sier Kronhausens.
Overgangen mellom de såkalte jomfruene, de unge jentene og barna er glidende. I pornoen du kan finne på Internettet, er det tusenvis av nettsteder med Teenage Sex og Lolita Sex, Dirty Teen Amateurs og liknende.
Når du ser '(18)' bak et jentenavn, kan du være nokså sikker på at hun er kledd ut som en 12-åring. Men ved å skrive (18), prøver produsenten å holde seg innafor loven. 18 år er ei vanlig grense for deltakelse i pornoproduksjonen – formelt. Reelt er tusenvis av barn med.
Jomfruene i pornoen er som regel Teens, men de kan også være voksne. Jomfruer er et egen sjanger i pornografien, og bruk av jomfruer er et av kjennetegnene på pornografi. Jentas jomfruhinne skal brytes (deflorasjon). Ofte er dette forbundet med sadisme og smerte, gjerne med voldtekt. Jenta har store smerter, men blir seksuelt interessert og lykkelig etter nokså kort tid (det tar sekunder). Noen ganger kan vi ikke la være å le, som når annonsen sier: «Ring meg, jeg er en nygift jomfruhustru, men du skal få være den første ...»
I den virkelige verden, der horekundene kjøper mennesker, har motivasjonen for kjøp av jomfruer (barn) økt, ettersom man (menn) mener at de ikke så lett blir smitta av HIV. På de såkalte sexreisene til Asia blir det gjort reklame for jenter som skal være jomfruer. Dette senker alderen på ofrene og utvisker skillet mellom barn og voksen. Den alminnelige pornoen baner vei for overgrep mot barn.
Fra telesex-annonser
Hva er telesex?Mannen ringer nummeret. Det kan visstnok være en virkelig stemme som svarer, men det vanlige er et lydbånd. Stemmen sier at hun er kåt, og ber ham runke saktere. Det skal jo gå tellerskritt. Hennes ord og lyder skal få mannen til å sprute. I noen annonser står det «30 sec wank» som betyr at han bare skal trenge å runke i 30 sekunder før det går for ham. Når annonsen sier «hør meg få straff» eller «hør meg bli pult av seks menn», skal en høre lyder som viser det. Prisen er gjerne 20–40 kroner minuttet. |
|
I pornoen er det lagt stor vekt på seksuelle handlinger mellom slektninger og familie. Dette er særlig viktig for telesex-annonsene i bladene. Sannsynligvis handler dette om å utnytte samfunnsmessige tabuer for å selge blader. Det handler om å plassere kvinner i ydmykende situasjoner eller vise at kvinner er spesielt lidderlige. I vår undersøkelse var det ingen telesex-annonser som ba folk høre lyder fra samleie mellom sønn og svigerfar, men så er jo også pornoen laget for menn. Det er forakten for kvinner som er drivkrafta for denne typen propaganda.
I pornografien skal tabuer utnyttes. For en 30–40 år sida viste en undersøkelse (Kronhausen) at bror og søster var det vanligste tabuparet i romaner. På nettet finner du mest far–barn eller onkel–barn. I bladene tør de antakelig ikke vise dette. Her var det kvinner vi fant: Svigermor, mor og datter, søstre, tante. Dette er et uttrykk for de vanvittig kåte kvinnene, de tar hva som helst.
|
Kroppene til kvinnene i pornografien vises i retusjerte fotografier. Kroppen er sminka. Nupper, kviser, blåmerker, årer er fjerna. Kvinnene er befridd fra alle kroppens hår, bortsett fra på hodet. Kjønnsorganene er sminka. Det er også rumpehullet, som ofte er farga rosa.
I pornografien har kvinnene som regel veldig store pupper. Det er åpenbart mange av ofrene som har operert inn silikon. I intervjuer forteller noen om dette som en gladnyhet, sjølsagt, det har gått dem veldig godt i modellkarrieren etterpå. Noen har silikon i leppene og i kjønnsleppene. Puppedamene skal gjerne pules fire steder: I munnen, mellom brystene, i skjeden og i rompa. Helst samtidig.
I de pene motebladene er ikke puppebildene framtredende. Modellene er ofte så tynne at de ikke har noe særlig pupper. I stedet har bladene annonser for kosmetiske operasjoner, ikke minst for brystoperasjoner. Vogue er et eksempel på det.
I pornoen er det ingen fare for sykdommer. Alle er friske. Ingen bruker kondomer. Det snakkes ikke om faren for uønska svangerskap. Ingen streifer det en tanke eller bekymrer seg. Ingen får utslett, ingen klør, ingen blir såre. Noen kvinner krever riktignok i telefonannonsene at fitta deres må «pules rå», men denne hudløsheten blir bare forbundet med seksuell nytelse. Samleie med 6 eller 12 menn fører ikke til ubehag, sårhet eller blødninger. Når noen blir tatt i både rumpe og vagina samtidig, er det ikke vondt eller ubehagelig, men utløser intens nytelse. Å bli pult på uten forspill og smøring, med tørr skjede, er bare fint. I noveller og fortellinger fra den såkalte virkeligheten, er det mange som legger vekt på at de ikke brukte kondom. Når det er reportasjer om de såkalte sexhusene, glitterstasbordellene, er det heller aldri snakk om kjønnssykdommer.
Tilsynelatende spiser kvinner i pornoindustrien store mengder sæd. Gjerne fra flere menn samtidig. Kvinnene får sæd i rumpa og i skjeden. Fordi pornoen skal vise at mannen spruter, er jeg nokså sikker på at kvinnene får sæd i munnen oftere enn de får den andre steder. Den skal jo synes. Det må være mange ti-tusener virkelige kvinner og barn som får sæd i munnen hver dag og uke. På nettet reklameres det mange steder med: Her finner du 10.000 cum shot-bilder. (Dvs bilder av menn som spruter.) Det er tilsynelatende aldri noen som risikerer smitte av noe slag.
|
I pornografien er kvinner kjønnsorganer. De som lager pornoen setter seg i mannens sted som seer. Seeren er en mann. Mange bilder konsentrerer det viktige kvinnelige: to hull nede, pupper og munn. Kvinner bretter ofte ut kjønnsleppene eller vider ut skjeden med fingrene sine. Kvinnen sladdes altså ikke.
Flere av de undersøkte Narvesen-bladene har bilder av kvinner der vi ser to–tre centimeter inn i skjeden deres i nærbilde. Kvinnene er barbert fordi seeren lettere skal kunne se alle detaljer i kjønnsorganet deres. Legg merke til at bladene kan vise kvinners åpne skjeder, men de sladder som regel mannens penis med et svart felt.
Når kvinnen liksom skal slikkes, er mannen som regel ikke i nærheten av clitoris. Når hun skal pules, står hun slik at vagina er synlig for leseren av bladet. Når det går for mannen i bildet, er fokus på sæden på hennes ansikt eller kropp sett fra leserens synsvinkel. Mann og kvinne er lite sammen på bildene. De aller fleste bildene handler om en eller flere kvinner.
I pornoen gjør menn ting mot kvinner som ville ha fått dem straffet i alle andre sammenhenger. Kriminelle voldshandlinger blir framstilt som lystbetonte og ønskelige og som en del at vårt vanlige seksualliv. Det er gjennom pornoen at vold og seksualitet blir knyttet sammen. Pornoen skaper forestillingene som gjør at menn (og kvinner) har vanskelig for å tro på kvinner som forteller om voldtekt, fysisk mishandling, seksuelle overgrep mot barn og seksuell trakassering.
Budskapet i pornoen om kvinners glede av underkastelse og smerte bidrar til at mange menn tror at kvinner har seksuell glede av vold.
Pornoen framstilles som seksualvennlig, men den er seksualfiendtlig. Pornoen bruker den religiøse, seksualfiendtlige moralismen og puritanismen, der holdninga er at seksuelle handlinger er syndige, stygge og grisete. Det fører til at de som gjør handlingene, er syndige, stygge og grisete. De fortjener straff.
I et samfunn der seksualitet er forbundet med skam og fortielse, er det ikke rart om en god del mennesker var ute etter straff (til og med pinsler) for sine «stygge» handlinger, og slik bli «rene» og fri fra skyld. Sadisme (leksikon: lyst til å pine andre, kjønnsdrift som tilfredsstilles ved pining av den som driften er rettet mot) og masochisme (leksikon: lidelsestrang, å føle seksuell tilfredsstillelse ved å la seg pine) er et naturlig produkt av undertrykking. S-m-porno er ikke kvalitativt annerledes enn resten av pornoen. Om mange ikke lever ut ønsket om straff i praksis, er det mange som fantaserer om det.
I engelske blader (de tyske er ikke studert) er det mange henvisninger til barn som trenger straff fra læreren eller overlæreren fordi de har vært uanstendige. De får smake riset eller stokken som fortjent straff. Det gjør vondt, men de blir seksuelt opphissa. Bladet Duo har en utprega engelsk holdning, men så er det også et sm-blad. De har en artikkel om risets historie og nytte, om fotograf som filmer rising. Novellene handler om uskikkelige skolebarn som får ris (og innføring i samleie) av overordnete på skolen. Mayfair forteller om ei som ble tatt i å røyke på skolen, fikk ris og orgasme. I telesex-annonsene i alle pornoblader er det rop om «spank me» (ris meg).
Pornoen virker i et virkelig samfunn. Når vi tenker på all kvinneforakten som er i samfunnet, er det ikke det minste rart at pornoen dyrker kvinneforakten for å selge nettopp på det. Det er jo noe mennene (bladkjøperne) har lært som en del av det å være mann. Det er mannlig å forakte kvinner mye eller litt. Og å være voldelig mot kvinner, mye eller lite.
|
Kvinnene i de undersøkte bladene står oftere vendt med baken mot oss enn med bare kjønnsorganet. Da vises begge hull. Når det legges ord i kvinners munn (som i telesex-annonsene), krever de ofte analsex, og de synes det er godt at det gjør vondt. De ber om å bli tatt hardt bak.
Det er riktig at analsex kan være smertefullt. Men kroppen kan øves opp til å tåle penis, og analsex kan være hyggelig for noen. En grunn til økt analsex i pornoen kan være at produsentene stadig er ute etter nye handlinger som kan holde på lesernes interesse – bladene skal jo selges. I pornoen er analsex antakelig et viktig middel til å påføre kvinner smerte og vise at de har det vondt. I pornoen er analsex også et middel til å fornedre kvinner: De blir pult i rumpa, og de suger kuken rein etterpå. Pornoens propaganda for analsex øker presset på unge kvinner om slik sex, og ungdomshelsestasjonene melder om usikkerhet, smertefulle opplevelse og skader.
|
Et typisk kriterium for pornografi, er kvinners umettelige lyst. Kvinnene er nymfomane. Det renner uavlatelig av dem. De finnes ikke sjenerte. Ingen er redde for å bli gravide eller få sykdommer. Det er pornoen som har funnet opp lysten. I stedet for å si «umettelig lyst», hadde det vært riktigere å si «ubegrenset tilgjengelig».
Kvinner i pornoen går løs på alt: Andre kvinner, døtre, hunder. De vil pules alle steder, og helst samtidig og av mange. Skilte kvinner og husmødre utgjør en egen kategori umettelige. Skilte mangler antakelig en mann, og husmødre har ikke ligget med noen på flere timer. Desperate altså. Når det gjelder husmødre, kan pornoen også spille på tabuet utroskap.
Det finnes en egen brudesjanger i pornoen, både i bladene og på nettet. Bruder skal være hvitkledde, et tegn på uskyld og jomfruelighet. Pornoen opererer med «jomfrubruder», dvs bruder som ikke har ligget med brudgommen ennå. Du som ringer inn, skal være den første.
Gravide er også en egen sjanger i pornoen, med egne nettsteder på Internettet og egne filmer. I pornobladene er de ikke bare gravide og ønsker å bli pult at mange fremmede menn, de er høygravide og klare til å føde, og de har den underlige egenskapen at de spruter melk ut av brystene – før de føder. Flere bilder i gravidpornoen gir bare én assosiasjon: Vold.
I samfunnet er det ikke uvanlig at seksualitet blir sett på som nokså grisete. Seksualfiendtlig argumentasjon mot porno går i stor grad ut på at det er «noe griseri».
Kvinnene i pornoen er derfor så grisete (fordi pornoen mener sex er grisete) at de liker tiss og bæsj. De spiser bæsj, og de blir tissa i munnen. Glem ikke at det er virkelige jenter og kvinner vi ser på bildene, i filmene og på de mange tusen nettstedene.
|
Det er ytterst vanlig at kvinner i pornoen blir framstilt som lesbiske. Det er kanskje flere bilder med to kvinner enn med ei. En vanlig oppfatning om pornoens syn på lesbiske er at en mann kan omvende dem til hetero ved å pule dem. Det er da kvinnene skjønner hva de har gått glipp av. Men lesbiske kvinner er ikke i pornoen først og fremst for å bli frelst, men fordi de er så vanvittig kåte. De er så kåte at de tar alt, selv kvinner. Derfor sier to «lesbiske»: «Se oss slikke hverandre, pul oss i alle våre hull.»
Enda en grunn til alle «lesbiske» kvinner i pornoen, er at du får to i stedet for en for samme pris. Bedre å runke til to enn til en. (Annonse i Hustler: Billig porno! 2 jenter til prisen for en!) Lesbiske er ikke i bildet for sin egen skyld, men for den mannlige seerens skyld. To lesbiske gjør ikke seksuelle handlinger med hverandre, de poserer for den mannlige pornobrukeren som skal onanere.
Porno er altså ikke frigjørende for lesbiske. Pornoen tar bare med seg og utnytter fordommene som er i samfunnet. Og tar med seg mannsmakta også på dette området.
Overskrifta er et sitat fra Cats. I pornoen beskriver kvinner seg sjøl på en svært nedverdigende måte, og de blir omtalt nedverdigende av andre når de skal bys fram til salg. Hvorfor?
Ettersom grunnholdninga i pornoen er at sex er skittent og syndig, må kvinner i pornoen snakke «skittent – dirty» (i motsetning til de pene og rene madonnakvinnene). De som snakker vulgært må være ekstra kåte, villige, tilgjengelige, de er horekvinnene. Seksuallivet tilhører altså mest «dritt», den «skitne» delen av tilværelsen. Ettersom dette er så framtredende i blader for et mannlig publikum, må en lure på om det er et utbredt kvinnehat blant menn, eller kvinneforakt. Lurer du på hvorfor gutter og menn kjærlig (eller foraktende) kaller jenter/kvinner bitch? Eller «mitt lille ludder»? Les bladene og se hvor de har lært det. Fornedring og seksualitet knyttes sammen nettopp i pornoen.
Det er telesex-annonsene som har mest slike ord. Disse annonsene utgjør kvantitativt en stor del av bladene, derfor er teksten i dem viktig. De engelske bladenes tekster er oversatt av oss.
|
Rasisme er et av kjennetegnene ved porno. Svarte og asiater er gode seksualsymboler i pornoen på grunn av rasismen i samfunnet.
I pornografien er det stereotypier: Svarte menn er utholdende som hingster og har lange kukker. Asiatiske kvinner er små, og derfor kan du (han) høre deres smerteskrik når du (han) kjører staven i dem, men de skriker naturligvis av vellyst samtidig. Asiatiske kvinner er lært opp fra barnsben av til å gjøre mannen til lags. Denne rasismen er grunnlaget for de såkalte sexreisene. Kvinner fra Afrika og Latinamerika er særdeles fyrrige. Deres blod bruser i årene, og de er svært kåte.
Arbeidersex er en underavdeling av rasistisk porno. Ideen er at arbeidere står dyrene nærmere enn hva overklassemenneskene gjør. En forakt for underklassen.
Målet i pornoen er The cum shot. Dette betyr at mannen ejakulerer (spruter sæd – cum fra å komme). En skrytete framstilling av mannens potens lages når tre kvinner sammen sier: Kom og pul oss i alle hull. Han skal stå på i ni hull til damene blir fornøyd, det venter de, bare ring. Mannen skal sprute på kvinnens kropp slik at vi ser det. I videofilmene og på nettstedene er The cum shot en egen sjanger. Det blir sprøytet ut enorme mengder sæd.
Målet for spruten er rumpa, ryggen, vagina, magen, brystene eller helst fjeset/munnen. Mannen slår ofte penis på kvinnen etterpå. Hun samler opp sæden og spiser den.
Hva betyr cum shot? I pornografien er ejakulasjon på kvinnens kropp en metode som gjør henne til et ludder. Det er ikke i seg sjøl noe problem med å ejakulere på noens kropp, men i pornoen er dette en symbolsk handling som får situasjonen til å framstå som ydmykende og voldelig. Dette setter pornoprodusentene ord på sjøl: Det er nettsteder som beskriver dette som facial humiliation, ydmykelse via ansiktet.
Mannen kan vise penis når han spruter på kvinner. Ellers er mannen som regel sladda. Sladdinga i pornoblader og filmer handler ikke om kjønnsorganer i bevegelse! Den handler om å skjule mannens kjønnsorgan for den mannlige leseren!
Pornoen handler lite om samleier mellom menn og kvinner. Kvinner blir som regel pult av menn hvis det er filmer. I blader er kvinner oftest aleine. Eller det er flere kvinner sammen. Men uansett er det ingen samhandling mellom folk.
Pornoen handler om kvinner som menn (kjøperen) skal se på – og onanere til.
Bildeeksempel: 1
Det er vanlig å si: «Porno er teori. Voldtekt er praksis.» Det er på mange måter riktig. For pornoen viser vold mot kvinner og gjør volden «normal». Men det er på mange måter galt også. For porno er ikke bare teori. Porno er praksis.
Det er virkelige jenter som får knyttnever og ormer inn i skjeden. Som suger hundepikk. Som blir voldtatt. Det er virkelige barn som pules av virkelige voksne menn. Det er tusenvis av kvinner og jenter som svelger fremmede menns sæd for pornoprofittens skyld. Gutter lærer at jenter liker vold. Vold og sex «hører sammen». Porno fremmer virkelig vold mot virkelige jenter. Porno lager myter som gjør at voldtatte og mishandlete kvinner ikke blir trodd.
Noen sier: «Kvinnene og jentene gjør det frivillig. De får betaling.» Ja, kanskje noen gjør det frivillig. Men det er ikke viktig. Tenk en parallell: Om det fantes en medieindustri som hadde så stor makt at den med Narvesens, fjernsynets og politiets hjelp kunne la hvite folk tisse og bæsje på svarte mennesker, voldta og slå svarte folk, la griser og rotter pule svarte folk, kjøre knyttnever inn i svarte barn, legge ordene «jeg er et svart ludder, jeg er ei negertispe, jeg liker vold, pul ræva mi hardt», i munnen på svarte mennesker, da ville grublinga på om noen av de svarte gjorde dette frivillig, være nokså absurd.
For hvis denne fornedringa og volden hadde vært mulig i bladene, hadde det vært et bevis på et samfunn som faktisk godtok at svarte mennesker ble behandla slik, i virkeligheten. Men noen ville sikkert da også si: De gjør det frivillig ...
Ja, det er «frivillig» å bli rusmisbruker, fattig, leve i mishandlingsforhold, sove under bruene når du er hjemløs også. Men å leite etter den frivillige er å leite etter skylappene som man kan sette foran øynene. Det er å streve for å få anklagene vekk fra samfunnet og profitørene.
Vi veit ikke alt om ofrene i pornoen. Men vi veit mye om den internasjonale kvinnehandelen som skaffer fattige kvinner til bordeller og pornoindustrien. Om røving og salg av barn. Vi veit om halliker. Om stoffmisbruk. Om mishandling og incest. Om lokking og narring. Om tvang og lureri. Og fattigdom og slaveri. Ja, det kan være frivillige. Pornoindustrien sjøl bruker mye plass på å fortelle om hvor lykkelige og rike pornomodeller og prostituerte er. For de skal alltid rekruttere nye, nye, nye.
Kampen mot porno må aldri rette seg direkte mot kvinnene som deltar i produksjonen. Den må rettes mot industrien og dens produksjon og reproduksjon av vold og fornedring. Kampen må ikke først og fremst rette seg mot kjøperne heller. De er på mange vis ofre for en samfunnsmessig opplæring.
8. mars 2000 hadde Klassekampen en artikkel av Petter Ljunggren og Marco Gustafsson om pornoindustrien i San Fernando Valley i California. De snakket med en produsent som bl.a distribuerer filmer til svenske Max-film som deretter selger videre til Canal plus. Produsenten Todd Blatt, med 20 års erfaring, sier at mange av kvinnene i bransjen har en problematisk bakgrunn. «Jeg tror det har mye med overgrep, incest og voldtekt å gjøre. Mange av jentene har den slags hemmeligheter, som driver dem inn i bransjen, sier han. Nettopp derfor vil han ikke høre på dem. – For da kommer jeg for nær det jeg driver med hver dag. Jeg vil ikke bli involvert, jeg vil heller tro at de gjør det fordi de virkelig vil.» Journalistene går til neste firma, Exstreme, og snakker med produsenten Rob Black: «Filmene våre er mørke og veldig realistiske, noen ganger er de et speilbilde av samfunnet. Det er skitne gonzofilmer hvor jenter knulles i rasshølet og blir oppflenget. Mennene kan komme i anus, ta ut sæden med hendene og tvinge jenta til å spise den.» «Våre filmer viser prostitusjonen slik den er. Skitten. Enkelte har familie og må suge kuk for å fø på ungene hjemme, og de er ofte avhengige av crack eller sprit. Jeg skjønner ikke at folk runker til denne dritten som er så fornedrende.» Rob Black har grenser: «Ikke drep mennesker, drep ikke dyr som hunder og katter. Kyr kan drepes. Ikke knull med dyr og barn.» Han sier at de som ser på porno blir lei av å se på det samme og vil ha noe nytt. Han var den første til å la ti menn ejakulere (sprute) i ansiktet på en kvinne. Exstreme var også de første til å la en kvinne suge et pistolløp og mannens penis samtidig. Hans nye ide er å la en flokk narkopåvirkede menn voldta ei jente i rullestol.
Robert Jensen sier i boka Pornography: «Men jeg tror også at hvis vi erkjenner smerten, kan vi tvinge oss til å spørre hvorfor vi lever i en verden der kroppen og sjelen til mennesker, først og fremst kvinner og barn, kan bli kjøpt, solgt og knust med slik hjerteløshet og forakt. (...) Det er avgjørende for meg å ikke bare å mobilisere min egen smerte, men også å huske at uansett hvor mye jeg kan såres, så er det folk i verden (igjen, primært kvinner og barn) som lever med en smerte som er hinsides min erfaring, kanskje langt bortenfor min anelse. Å ikke snu seg vekk fra denne smerten er for meg, både en måte å hele meg sjøl på, og holde kontakt med min evne til medfølelse og mitt håp om rettferdighet.»
Vi snakker om ofrene i pornoen. Er du blitt utsatt for vold, er du et voldsoffer. Men er du et offer, behøver ikke det bety at du er ute av stand til å handle. Det behøver ikke bety at du skal være hjelpeløs. Å erkjenne kvinners smerte, kan gjøre det mulig å organisere motstand mot de kreftene og den makta som gjør det mulig å ødelegge kvinners liv.
Se fotomontasje her.
I 1998 kom ei strålende bok: Pornography av Dines, Jensen og Russo. De analyserte pornofilmer. Deres analyse er svært lik vår analyse av blader. De sier (vårt sammendrag og oversettelse):
Konklusjon: Kvinnene i pornografien er objekter for menns onani. Analysen faller mye sammen med den som Phyllis og Eberhart Kronhausen gjorde av pornografisk litteratur i 1964. De var for pornografi, men de skilte skarpt mellom pornografi og det de kalte erotisk realisme.
Illustrasjon her.
På 50- og 60-tallet ble bøker som Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle og Uten en tråd av Jens Bjørneboe forbudt fordi de hadde «pornografisk innhold». Det bøkene hadde, var vanlige samleiescener. Det var konservative puritanere som stod bak kravet om forbud, ikke de radikale i samfunnet. Phyllis og Eberhart Kronhausen skreiv om pornografi. Deres budskap var: Det er viktig å skille mellom pornografi og det de kalte erotisk realisme. De mente erotisk realisme beskrev seksuallivet som en del av livet.
Mens pornografi var en egen sjanger med egne kriterier. De ville vise hva pornografi var for å fortelle at bøker som dem vi har nevnt over, ikke var pornografiske, og derfor ikke burde forbys på et slikt grunnlag. De gjorde en undersøkelse av bøker. Den kan en lese om i Pornografi I og II fra 1964. Vi har forkorta og laget et sammendrag etter beste evne.
Kronhausens skriver: «Det at de pornografiske bøkene stimulerer leserens erotiske fantasi på en så vedvarende måte og med en så stigende intensitet, utgjør en av hovedforskjellene mellom virkningene av erotisk realisme og pornografi.» Enkelte avsnitt i erotisk-realistiske bøker kan ha stimulerende virkning i øyeblikket, men de varer ikke lenge.
«Årsaken til denne forskjellen må ligge i at den erotiske realismen forsøker å beskrive livet som det er, eller som det framstår for forfatteren, mens pornografiske bøker er rene fantasiprodukter. Livet lar oss sjelden møte en uavbrutt rekke erotiske opplevelser, den ene mer opphissende enn den andre. (...) Realismen omfatter i blant høyst anti-erotiske emner. Den erotiske stemningen kan bli ganske hurtig ødelagt av bekymringer for mulig graviditet, kjønnssykdommer, sykdom i alminnelighet, død, økonomisk nød og liknende som blir framkalt av lesningen. Alt dette unngås strengt i pornografiske bøker.»
Ingen omtale av preventiver, forebyggende tiltak, graviditet, abort eller kjønnssykdom. «Pornografiske bøker minner i så henseende om eventyr, der alt ordner seg i samsvar med ens heteste drømmer, og alle erotiske ønsker kan leves ut uten straff eller ubehagelige virkninger.»
Pornografi skal gi erotisk stimulering, det er oppgaven og ikke noe annet.
Gail Dines, Robert Jensen og Ann Russo: Pornography – the production and consumption of inequality, Routledge (New York og London) 1998
Phyllis og Eberhard Kronhausen: Pornografi – den erotiske realismen og den rendyrkete pornografiens psykologi (to bind), Pax (Oslo) 1968 (originalutgaven kom i 1959)
«Vi skal skape en varmere og mer opplevelsesrik hverdag for de mange menneskene.» Dette er Narvesens visjon. En analyse av Narvesens porno viser at det i hvert fall er ett kjønn som ikke er regnet med blant menneskene. Narvesen følger opp og snakker om bladene sine, for eksempel Lek: «LEK er Norges største erotiske magasin for ham og henne. Reportasjer fra inn- og utland, samlivsspørsmål, noveller og pirrende fotos. Kvinnelig redaksjon.» (Fra Narvesens katalog 2001.)
Innholds- og budskapsmessig skiller Lek seg ikke fra resten av pornoen. Innholdet handler om argumentasjon for å være horekunde, prostituert, at kvinner liker å bli utsatt for vold, at sex er syndig, at en polititiltale for hallikvirksomhet viser de norske dårlige lovene. Det er en salig blanding av redaksjonelt stoff og reklame, bladet fremmer rasisme, og det driver leserveiledning til Internettets porno.
Redaktør Nyberg og direktør Mayken Mangen formidler rasistiske fordommer om svarte. Vanlig pornorasisme er at latinamerikanere, afrikanere (og arbeidere!) er spesielt kåte og potente, og mennene har særdeles lange peniser. De står liksom dyrene nær. Bladet forteller at sørafrikanske prostituerte klager over at 50 % av kondomene går i stykker. Kondomene kommer nemlig fra Øst-Asia «og beregnet på menn med mindre penisstørrelse». Men nå er det kommet kondomer som «skal kunne utvides til å romme et volum på 36 liter» i følge en ansvarlig person. Direktør og redaktør avslutter: «Det skulle vel holde selv for storvokste negre – myte eller ei ...» Slik kan de knise ved tanken på de lange. Mens de dårlige kondomene kanskje burde fått tankene over på Sør-Afrikas store og økende antall aids-syke.
Utvalget av stoff gir stor plass (9 sider) til kvinner som tilsynelatende ber om voldsbruk. Kvinnene «tenner på å bli slått, tvunget, ydmyket og fratatt all verdighet». «Line» er slave 24 timer i døgnet og nyter det. «Han tenner på å la andre menn bruke meg».
Bladet har kjøpt en reportasje fra Tenerife. Den er på 6 sider og handler om hvor «du» kan få kjøpt horer til hvilken pris, i hvilke gater og på hvilke hoteller og barer. I et navngitt strøk må du «ut med et sted mellom 500 og 1000 kroner for å få deg et nummer». Det finnes billigere kvinner: «Byen har også en egen horegate, der utrangerte eldre horer står og trekker under trærne. Har du lyst til å se dem an, så finnes de hele veien fra (...) og opp til (...).»
Direktøren og redaktøren har sjøl tatt ansvaret for «naturvitenskapen» i bladet. De forteller om ei elektrisk sugepumpe som gjør at du kan få større og fastere pupper etter bare 10 ukers nattlig bruk. Det viste i hvert fall en test på 12 kvinner i USA ... «Fenomenet kalles strekkprovosert cellevekst.»
En liten rundspørring blant helsepersonell ga meg følgende reaksjoner: – Dette høres ut som smertefull humbug. – Kvinner som stimulerer brystene vedvarende utvikler melkeproduksjon. Da vokser brystene. Det er kanskje det som skjer her. Men da må de fortsette å pumpe alltid. – Hvis huden strekker seg, blir kanskje brystene lange og hengende.
Den intelligente illustrasjonen er av en kvinne som pumper. På en manns penis. Kanskje det er Leks eget salg av såkalte penisforlengere som er det egentlige budskapet her?
Direktøren og redaktøren forteller også at alkohol kan motvirke prostata og kreft: «Moderat inntak (av alkohol) har vist seg å redusere begynnende symptomer på prostata med 33 %.» Det er en spesialdrink som klarer dette, med gin, kirsebærjuice og grapefruktjuice.
Hvordan kan du måle reduksjonen? Ved å kjenne om det er 33 % mindre svie? Ved å telle sekunder under tissing? Opplysningen om gin som medisin mot prostata, er illustrert på Leks intelligente vis: en kelner som skjenker hvitvin i glasset til ei dame som har en pupp utafor og som sitter ved et restaurantbord. Tissen hans henger ut. Hun holder i den og geiper mot den.
Videre er det mye tekstreklame for Showhuset. En 4 siders sak handler om et potensmiddel som kan smøres på. Direktørens artikkel om dette slutter slik: «Konklusjonen må være at du virkelig kan bli et sexfantom på en, to, tre med (midlet). En flaske koster 298 kroner. Billig superpotens!» Salgssted: Showhuset. Ved å søke på dette potensmidlets navn, kommer jeg straks til dets hjemmeside, hvor også et annet hjelpemiddel kan bestilles. For kvinner. Du kan få en mye sterkere orgasme med det. «Et naturprodukt fra nordelen av Thailand, utvinnes av stenen Samsum. Stenen består av krystaliserende mineralsalter som: Ammonium, Kalsium, Jern, Magnesium, Mangan, Fosfor, Potatsium, Sodium, Strontium og Titan. Kun Kr 298.- (...) Ved bruk av (navnet) oppnår du at skjedemuskulaturen trekker seg sammen, og gir deg en trangere vagina. (...) 20–30 dråper føres inn i skjeden.»
Tror du på dette, tror du vel på potensmidlet også ...
(Det skal stå husmødrer). Telesexmarkedet har eksplodert. Her er det penger å tjene. Menn skal ringe inn, liksom høre kåte kvinnelyder, som vanligvis er spilt inn på et bånd, onanere og sprute. 18 til 36 kroner minuttet. (Hvor mye får Telenor?) Lek-kvinnene spriker mot deg på bildene og står til ubegrensa tjeneste: «Norges kåteste husmødrer vil ha kontakt med deg, hete damer venter på frekke opplevelser, få snøret i bånn!, jeg er klar for alt.»
Nå for tida ser vi hvordan TV, Telenor og andre «seriøse aktører» gjør mye for å tjene penger på porno og prostitusjon. Det gjøres nå forsøk på å flytte grenser i vår bevissthet om hva vi skal oppfatte som greit, for å bane vei for pornoprofitt. Vi ønsker å slåss mot denne utviklinga. Det innebærer også å kritisere blader som Lek, ikke minst fordi bladet er et av dem som fremmes aktivt som redskap i grenseflyttinga.
|
I boka Pornography av Jensen, Dines og Russo er det en artikkel om «pornoliberalerne», de som forsvarer porno. Her er vårt resyme av deres analyse.
1) De fokuserer på det som har å gjøre med undertrykkinga av seksualiteten, heller enn den seksuelle undertrykkinga.
2) Derfor definerer de sjelden (heteroseksuell) pornografi som en masseindustri.
3) I sitt forsvar av porno, legger de vekt på pornografiske publikasjoner som henvender seg mest til «seksuelle minoriteter». Dette har flere steder fungert som et progressivt forsvar for enkeltpersoner i stater der det er homofobi for eksempel. Men de har en lang liste over «minoriteter», og da må saken diskuteres nærmere: De tar ofte med et seksuelt forhold mellom barn og voksne og sier at det er undertrykt. De tar med vold som uttrykk for en undertrykt minoritets rett.
4) De ignorerer maktforholda i samfunnet som ligger til grunn for produksjonen av porno.
5) De ignorerer at det handler om kjøp og salg av mennesker.
6) Kvinner i sexindustrien blir framstilt som «seksuelle minoriteter», og det blir underforstått at kvinnene er der frivillig. De ignorerer de økonomiske og sosiale forholda som mange kvinner lever under.
7) De bruker merkelappen «seksuelle minoriteter» i svært ulike sammenhenger: a) private gjensidige forhold, b) offentlige kontraktsmessige forhold med kjøp og salg av handlinger i film/bilder, c) kapitalistiske foretak med massedistribusjon av varene. Dette er unnvikende og villedende.
8) De framstiller på denne måten den kritiske og sosiale analysen av pornoindustrien, som er en enorm kapitalistisk industri, til et angrep på de personlige valgene til individuelle medlemmer av seksuelle minoritetsgrupper.
9) Pornoliberalerne definerer pornografi som seksuelle uttrykksformer og fantasier. De skiller den således fra materielle realiteter og sosiale strukturer. Derved setter de den individuelle tolkninga i forgrunnen.
10) De skiller det pornografiske språket (bilde, ord, film) fra produksjonen av den og fra bruken av den. Men når vi ser noen bli torturert i pornoen, er det ikke bare leserens fantasier som eksisterer. Det er faktisk noen som er i filmen eller i bildet, noen var der da bildene ble laget. Det at bildene finnes i blader og på film, gjør at den faktisk ikke bare er i seerens private fantasi. Den er gjort offentlig og ikke privat, og det er merkelig at denne forskjellen blir forsøkt bortforklart.
11) Liberalerne sier: Uenigheter om porno, om hva som er porno og hvordan den fungerer, handler om individuelle tolkninger, ikke om samfunnsmessig virkelig diskriminering. Vi skal tror at porno handler om individuell toleranse og hva vi gledes over.
12) Ved å ignorere produksjonen, har mye av den teoretiske diskusjonen om porno ignorert den viktigste gruppa i produksjonsprosessen: Kvinnene, hvis kropper blir brukt som agn. Kropper som har fått ting trengt inn i seg: peniser, flasker, krypdyr, oksepisker, hunder, hårtørkere, som er ejakulert på, spytta på, bæsja på, urinert på, som er bundet, brent med sigaretter og varm voks, kvinner som uavlatelig presenteres som ludder, tispe, hore.
13) Porno virker også konkret i alle kvinners virkelige liv. Den er en realitet. For det første fører porno til at en del menn plager kvinner (kvinner liker det jo ...), og de får styrket sin forakt og sitt hat mot kvinner. Pornografi har fungert som en metode/redskap til å motivere, iscenesette, rettferdiggjøre og veilede seksuell mishandling og vold mot kvinner.
14) Kvinner blir tvunget til å ha porno rundt seg på jobben, i nabolaget, på fester, på fjernsynet, på hotellene. Porno er en realitet, ikke en fantasi.
15) Pornoliberalerne forsøker å knytte den feministiske antipornokampen til høyre-kritikken av porno. Høyrekrefter og puritanere angriper homofile og lesbiske, abortrettigheter, seksualopplysning - og porno og prostitusjon. De ser seksuallivet som noe syndig, og mener at alt dette er uttrykk for seksuallivet. Puritanerne har en anti-seksuell dagsorden. Når feministiske pornoliberalere konsekvent knytter den feministiske antipornografiske bevegelsen til høyrefløyen, og sier at feministiske, radikale pornomotstandere står for det samme som puritanerne, hindrer de søkelys på sexismen, kvinnehatet, rasismen og volden i pornoindustrien.
Porno kan defineres, det er ikke så vanskelig som noen vil ha oss til å tro. De fleste mennesker tenker på det som selges i pornobutikker eller som står i pornohyllene i kiosken, og som har til hensikt å produsere seksuell pirring (i hovedsak) for mannlige kunder. Denne definisjonen er tilstrekkelig for å snakke sammen om porno.
Det finnes vanligvis to måter å kritisere porno på. Den ene er den puritanske, den som sier at porno er «grisete og stygt» fordi det er bilder av nakne mennesker og kjønnsorganer. Denne kritikken kommer ofte fra folk som ikke vil at ungdom skal ha et seksualliv, som er mot sjølbestemt abort, som ikke vil at prevensjonsmidler skal gis bort til ungdom. Kvinnefrontens fortid og nåtid viser at vi mener det motsatte.
Den andre måten å kritisere pornoen på, er å ta utgangspunkt i at seksualitet er ålreit, at sex ikke er grisete og stygt, men fint og vanlig. Nettopp fordi vi mener dette, er vi imot porno! Vi mener at porno juger om sex, det er dårlig seksualveiledning, og porno tråkker på alle folk. Porno sier at vold mot kvinner er fint. Porno skader alle kvinner.
Denne kritikken kommer fra den radikale, kritiske feminismen: Pornografi er et spesielt seksuelt materiale som formidler og hjelper til med å opprettholde den seksuelle underordninga av kvinner. For kritiske feminister har aldri porno handlet om en intellektuell eller akademisk diskusjon om definisjonen av porno eller tolkning av bilder. Den har handlet om kampen mot en industri som fremmer vold mot barn og kvinner.
Antipornobevegelsen til radikale feminister har aldri vært ei kampanje for å forby materiale som skildrer seksuelle handlinger. Kampen har ikke vært retta mot seksuell aktivitet eller av framstilling av seksuell aktivitet, men mot kvinneundertrykkinga og rasismen, mot at maktforhold blir gjort til erotikk. Pornoen tar eksisterende maktforhold, kvinneundertrykking og rasisme, og framstiller disse forholda som seksuelle og ønskelige, ja bent fram som forutsetninger for seksuell glede
Kampen har retta seg mot mishandlinga og volden som skjer i forbindelse med produksjonen, distribusjonen og forbruket av porno. Den feministiske analysen av pornoindustrien tar utgangspunkt i den virkelige volden mot kvinner i samfunnet, ikke med de pornografiske bilder.
Det som tvinger fram den feministiske pornomotstanden, er pornoens forakt, trakassering, voldtekt, rasisme, kvinnemishandling og mord, ikke sex som sådan. Drømmesamfunnet til feminister er et samfunn uten ulikhet og uten vold, ikke et samfunn uten seksuelt begjær eller seksuelle uttrykksformer.
Kampen om pornoen handler ikke om bildespråk eller graden av den enkeltes private frigjorthet eller av hva den enkelte tåler av nakenhet eller av hva den enkelte liker å gjøre i sitt private seksualliv. Den handler om at pornoen utnytter og forsterker vold, fordommer, kvinneundertrykking og rasisme i samfunnet.
I et samfunn der seksualitet blir undertrykt, hvor den antiseksuelle puritanismen har innflytelse og hvor mange har lært at seksualitet er knytta til synd, skyld, skam, anger og straff, er det lett for pornoindustrien å framstille seg som forkjemper for seksuell glede og åpenhet. Derfor kan ikke pornoen livnære seg uten den seksualfiendtlige puritanismen. Heller ikke uten den kvinneundertrykkinga og rasismen som er i samfunnet.
Se også fotomontasjer her: 1 – 2 – 3
– Bilder av nakne folk er ikke galt. Det er fint. Vi ser for lite bilder av nakne folk. Hvis menneskets kropp var sett på som en like naturlig ting som grantrær, katter og fjell, ville vi slippe sjenanse, vil ville hatt mange bilder av alle slags kropper. Eller kanskje vi ikke hadde tenkt på å ha bilder i det hele tatt?
Porno handler ikke om å ta bilder av nakenhet. Porno er filmet prostitusjon. Det tas bilder av folk som gjør seksuelle handlinger mot penger. Noen (menn) kjøper bruk av andres (kvinners, barns) kroppsåpninger for å tilfredsstille seg sjøl. Porno gjenspeiler hvordan maktforholdet er i samfunnet mellom menn, kvinner og barn, og mellom hvite og svarte. Porno framstiller vold mot kvinner og barn som vanlige seksuelle handlinger. Det finnes ikke «god porno». Det finnes ikke «god rottegift» for rottene. Alternativet er «ikke rottegift» eller «mat».
– Det er det sikkert mange meninger om. Vi som skriver dette, synes det burde være romaner, tegneserier, noveller, historier, filmer og bilder som beskrev seksuallivet som en naturlig del av folks liv. Dette kan en finne i voksnes romaner. Men det burde bevisst lages til alle aldersgrupper. Og i stedet for at pornoen blir brukt som såkalt seksualopplysning, burde barn og ungdom få god opplysning hvert år på skolen, i ungdomsklubber, av helsesøster, på helsestasjoner for ungdom.
Men er pornoen i tilfelle bra seksualopplysning? I pornoen blir kvinner kåte og tilfredsstilt fordi mannen blir det. Verken unge gutter eller unge jenter lærer om jenters behov eller jenters kropp. I pornoen blir ingen gravide eller smitta av sjukdommer.
– Nei, vi mener at sex er fint. (Det må samtidig være greit at noen ikke vil ha sex også! Det er ikke noe feil å si nei. Mange gjør det, de fleste innimellom. Ingen skal presses til verken ja eller nei). Vi mener ikke at sex er «stygt og grisete». Det er det pornoen sjøl som skriver. De bruker uttrykk som «skitten, filthy, dirty». Vi mener ikke at sex tilhører ekteskapet eller at «ungdommen må vente». Det er det helt andre enn oss som mener. Kvinnefronten har gjort mye arbeid for å få lov om sjølbestemt abort og for å forsvare den loven. Kvinnefronten har vært med å starte seksualopplysningskontorer og reiser kravet om gratis prevensjon. Kvinnefronten har også aksjonert for bedre fødeplasser og gratis barnehager. Vi mener at alle skal ha kunne glede av et seksualliv (eller ikke ha et seksualliv), enten de er unge eller gamle, gifte eller ugifte, hetero eller lesbiske, homofile, bifile.
– Det er det ikke godt å si. Pornobladene har naturlig nok intervjuer med kvinner i pornoindustrien som sier at de gjør det frivillig, at de liker det, at de tjener mange penger og har det bra. Det hadde vel vært rart om de sa i pornobladene at de gjorde det fordi de hadde det jævlig. Det kan jo hende at noen i pornoen synes det er greit. Det gjør likevel ikke pornoen akseptabel. Se på pornobildene og tenk deg sjøl i samme situasjon.
I pornoen gjøres det ting mot kvinner (og barn) som ville vært straffbar vold og trakassering alle andre steder. Pornoen må vurderes ut fra hvordan den virker på menneskene i samfunnet. Uansett om tusen kvinner hadde vært med i pornoen frivillig. Kvinnefronten har hatt kontakt med jenter som har vært med i porno, og det de har fortalt styrker sannheten i parola «Porno er vold mot kvinner». Linda (Lovelace) Marchiano har skrivi bok om sine erfaringer i pornoindustrien. Mareritt heter den i norsk oversettelse.
– Porno er så vanlig blant menn, at en trygt kan si at ikke bare de «syke i hodet» bruker porno. Hvis en da ikke mener at alle/halvparten av mennene er syke i hodet. Men tanken bak utsagnet over, er at noen er litt perverse, kanskje spesielt voldelige, eller ensomme, slik at de får utløp for sine sære lyster uten å plage virkelige kvinner. Hvis det var tilfelle: Skal vi godta at virkelige kvinner i pornobladene og -filmene skal lide for at «vi andre» skal slippe? Og fører deres lidelse til at «vi andre» ikke lider? Er det ikke heller sånn at volden og trakasseringa mot kvinnene i pornoen lærer gutter hvordan de skal oppføre seg mot jenter?
– Det kan hende. Men det er mye som virker umulig, uten at folk gir seg av den grunn. Kan jordas miljø reddes fra kapitalismens ødeleggelser? Mange kjemper for det, enda det gjelder hele verden, og det virker da nokså vanskelig! Mange kjemper mot kjønnslemlestelse. Det kan virke veldig vanskelig, men skal vi la være for det? Kampen for stemmerett var det oldemødrene våre som vant! Tenk på at kvinnene i Norge greide å vinne kampen for sjølbestemt abort! Det var ikke en liten sak. Vi kan få mange, mange kiosker i Norge til å slutte å selge porno! I hele kommuner, – det har skjedd før! Når mange er med på å protestere, og ikke gir seg, kan de noen ganger vinne.
– Pornohistoria viser at «folk» ikke blir mette og leie. De blir heller mette og sultne. Mette av det de har sett tusen ganger. Sultne fordi de derfor vil se noe annet. Pornoindustrien flytter grenser hele tida for å fortsette å selge. Pornoindustrien blir ikke mett og lei så lenge den kan finne stadig nye måter å tjene penger på.
– Dette er ikke riktig, sjølsagt. Hvis det menes jobb, arbeid, så er dette de tidligste yrkene: De som samlet mat som frø og røtter. De som lagde snarer og fanget hare, rev og andre smådyr. De som fisket. De som jaktet på større dyr. De som begynte å dyrke jorda. De som begynte å temme dyr og få melk og kjøtt. Dette pågikk i tusenvis av år. Og det var ingen klasser. Ingen gruppe mennesker eide andre grupper. Folk fikk unger. Hvorfor og hvordan skulle noen (menn) kjøpe seg adgang til andres (kvinner og barns) kroppsåpninger for å tilfredsstille seg sjøl? Prostitusjon tilhører samfunnet fra det ble klasser (fattige og rike) og kvinneundertrykking. Men klassesamfunnet har eksistert bare i en brøkdel av menneskehetens historie.
– Hva er mykporno? De bladene vi viser eksempler fra i dette heftet, regnes nok som «mykporno» fordi det selges i vanlige kiosker. Vi har vist hvordan bladene viser vei på Internettet, der mer vold og flere barn er tilgjengelig for kjøperen. Hva er da «hardporno»? Filmer der vi ser menn pule dame? Kanskje det, men det er ikke lett å leite fram noen forskjell i dag! For bildene av menn som puler dame, ser vi jo i «mykpornoen». Den «mykpornoen», den vanlige kioskpornoen, den som Narvesen og Rema 1000 synes er pen og fin, den som Telenor vil gjøre butikk sammen med, den er beskrevet i dette heftet. Er den OK?
Et motspørsmål: Finnes det «mykrasisme»? Finnes det «myk-apartheid»?
– Porno er ikke bare bilder og fantasi. Det er virkelige jenter og kvinner i pornoen. Se på bildene og tenk deg at det var deg, ditt barn, din mor, din beste venn, din kjæreste. Som ble pult av hvem som helst gang på gang. Og hvis vi ikke påvirkes av bilder: Hvorfor bruker firmaene så vanvittig mange penger på å lage bilder av vare sine? Hvorfor er de desperate for å få mer og mer reklame på TV, hvis de ikke veit at det virker?
– Skal andre, virkelige jenter og kvinner bli utsatt for vold i bilder og filmer, slik at «vi andre» skal gå fri?
Eller: I et samfunn med mye porno: Er det lite vold mot kvinner der? Nei, det er mye porno og mye vold. Vi sier ikke at det ene fører til det andre. Men det er i hvert fall ikke slik at mye porno fører til lite vold mot kvinner! Menns vold mot kvinner er et av kvinners største helseproblemer!
– De fleste jenter som ser porno gjør det sammen med sine menn. De sitter ikke, som mennene, alene eller i en gjeng og onanerer til kvinnefornedring. Det er også sånn at mange kvinner kjøper porno til sine menn, fordi mannen krever det, f.eks. når de ligger i senga.
Men det viktige er å spørre seg om pornoen er noe bra eller dårlig. Jfr. slaveriet i USA. Burde man beholdt slavehandelen, fordi det fantes slaver som sa, og kanskje syntes, at de hadde det bra som slaver?
Endringer av teknologien har endra tilgjengeligheten til all pornografi fullstendig i løpet av noen få år. Derfor kan ikke lenger et pornoblad vurderes isolert. Det må ses i sammenheng med hele organisasjonen, det vil si i forhold til resten av pornoindustrien. Distribusjon er nøkkelpunktet i alt salg. Det er slik:
Enten bladet har eiere som driver med andre pornoforetak eller ikke, tjener det penger på å fremme (annonsere for) andre pornoindustrier. En industri er videoproduksjonen som har økt enormt på noen år.
Bladet veileder leseren til pornoen på Internettet. Bladet har egne internettsider, eller det tar inn annonser for nettpornofirmaer. På disse sidene er det igjen annonsører. Det er et poeng å gi bort rikelige mengder gratis porno av et slag som gjør at mange oppsøker stedene. Her får du alt som finnes. Det du før måtte gå til ei rar sjappe i storbyen for å finne, får du nå hjem ved å trykke en to–tre ganger på pc-en din.
gjøres tilgjengelig for alle via et distribusjonsnett. (Her er Narvesen viktig.) Bladet er det kjente mediet for de fleste, og kan nås av alle via vanlige kiosker.
Et område med hurtig utvikling er telefonsex. Kan organiseres fra hvorsomhelst og betjene hvemsomhelst på riktig språk. Firmaene, teleselskapene og bladene som annonserer tjener enormt.
På nettet skal gratispornoen lokke deg til å kjøpe mer av det samme eller det du ikke får se. Videofilmer du kan kjøpe, bilder som sendes deg, filmer du kan se på nettet. Eller kjøpe klær av lær og lakk, diverse «sexleketøy» eller vidunderpiller.
Narvesen er den viktigste veiviseren til internettporno.
En analyse av mengdeforholdet mellom ulike typer stoff i bladene, viser noe interessant. To tilfeldige blader: Mayfair er utgitt av Paul Raymond Publications, et stort engelsk firma med mange blader og utstrakt netthandel. Cats er utgitt på norsk av Nordic Publications, eid av Leif Hagen.
1) Begge blader har absolutt mest utbrettsdamer som viser skjeden sin.
2) Mayfair har telesexannonser som sitt nest største innhold. Det må bety at det er penger å hente på dette.
3) Cats har videoomtaler og videoannonser som nummer to og telesex som nummer tre. Alt videostoffet kommer vel av at Hagen eier Polarvideo som selger filmer. Og et eget filmselskap som heter Tremag. Telesexannonser må være lukrativt også for Leif Hagen.
Pornolbladene framstår i stor grad som reklameblader for de ulikedelene av pornoindustrien.
De mediene vi vanligvis bruker, viser veien fram til nye medier. Hesten til bilen. Brevet til e-brevet. Papirbladene brukes til å organisere kundene til å bli nettbrukere. Dette er butikk. Kunden skal kjøpe videoer. Kunden skal også kjøpe adgang til spesielle filmer og bilder. På bladenes hjemmesider hender det at andre firmaer (nettsteder) annonserer, slik at du blir ledet videre.
Stort sett bringer ikke nettstedene deg rett til porno der kvinner blir torturert av dyr eller med kjøkkenredskaper. Men de har som regel pekere de sjøl har valgt ut, og ett eller to klikk der bringer deg gjerne til dyr, barn og vold. Bladet Sextase har ei hjemmeside med disse sjangrene: Binding, pissing, gravide med melk, extra large, amatørpiker, dyp anal, SM, knyttneve (fisting), kikkere, amatør hardcore, profesjonell hardcore.
På de nye nettstedene du blir veiledet til, er det andre annonsører som har betalt for at du får se deres sider også. Nye sider spretter opp uten at du ber om det. I løpet av noen strakser – uten at du rører en finger – får en tilbud om flere tusen bilder og filmer, gratis eller mot betaling.
Cocktail og Lek har felles utgiver, direktør, eier, hjemmeside, samme avtale med Telenor, opptrer gjerne sammen i annonser og har en sammensatt logo. Cocktail hadde i et nummer nylig en redaksjonell omtale av mange pekere til nettporno. Skribentens epostadresse er lek.no.
En peker viste direkte til «bundete og kneblete kvinner til din fornøyelse». En annen pekte direkte til «Unge skolepiker som blir pult i ræva for første gang», til gravide, sædsvelgere, pissende og «young girls violated by anal destruction».
En tredje pekte direkte til fisting, gravide og pissende (og så hoppet dyrepornoen opp av deg sjøl). En pekte direkte til ei liste over sjangre hvor dyreporno var en av dem. Gratis bilder og filmsnutter i tusenvis. Narvesen omtaler Cocktail slik: «Fritt-talende mannfolkblad som tar leseren på alvor – skrevet av kvinner! Pirrende fotos og artikler.»
Dette var overskriften på en artikkel av Øystein Kvistad i Digitoday 10. august 2001. Han skriver bl.a.:
«Knapt det eneste som selger online
Det er forskningsfirmaet Yankee Group som denne gangen har funnet ut at den gamle sannhet fremdeles holder vann: Sex selger. Det dumme er at det knapt er noe annet som selger på nettet. Dermed tiltrekkes også de «gamle» og til nå renhårige leverandører av Internett-tjenester av tanken om selv å servere innhold av det mer lettkledde slaget. Omsetningen må opp på et mer sexy nivå, so to speak.
(...) I en rapport fra 1998 spådde det britiske Internett-firmaet Datamonitor at nettpornomarkedet ville oppnå en omsetning på formidable 25 milliarder kroner i 2003.»
Hjemmenett.no er ei startside for internettbrukere. Her er bl.a sex og samliv en valgmulighet. Ved å klikke kommer du til en side der det bl.a er en del pornoblader «for ham». Sjølsagt Lek & Cocktail. Og Penthouse. Vi klikka på Penthouse, men blei snart lei og fortsatte med noe annet. Plutselig ble vi invadert av Penthouse. Penthouse kom først tilbake med egen side og fylte skjermen. Så fulgte en lang rekke nettsteder hakk i hæl, så fort at vi bare rakk å notere noen av adressene (såkalte pop-ups). Omsider klarte vi å lukke alle vinduer fortere enn de kom opp. Det Penthouse sendte oss, var bilder og filmer om unge svarte jenter som sugde kukk og fikk menns ejakulasjon i munnen, puling av gravide, pisking, sjangeren «fete eller gamle», amatører, uskikkelige tenåringer, se jenter ta den i ræva for første gang, pissing, hard ass fucking og firsttimer teenagers.
Hvem står bak hjemmenett.no? Nettstedet eies av boligguiden.no. Slik omtaler de seg sjøl: «Boligguiden.no ble lansert i september 2000. Bak portalen står Huseiernes Landsforbund og de største håndverkerorganisasjonene i Norge. Bakgrunnen for lanseringen av portalen var mangelen på troverdig informasjon til boligeiere på nettet. Med Boligguiden.no har boligeiere endelig fått et seriøst og objektivt nettsted som gir svar på alle spørsmål. Boligguiden.no er en av de største boligportalene som setter fokus på rådgivning og veiledning.» Blant de omtalte organisasjonene finner vi bl.a. Norske rørleggerbedrifters landsforening, Norges byggmesterforbund, Norges takseringsforbund og Norges ingeniørorganisasjon.
«Boligguiden.no skal i samarbeid med troverdige partnere tilby forbrukere rådgivning, varer og tjenester relatert til hus og bolig,» skriver Tom A. Nyborg på hjemmesida. Han er også ansvarlig for www.hjemmenett.no.
Boligguiden.no sine ansvarlige, Huseiernes landsforening, og andre vil antakelig si at de ikke kan ta ansvar for hva Penthouse sørger for at folk får. Det vil de nok ha rett i. Men hvis de sier at de derfor ikke kan gjøre noe med det, tar de fullstendig feil. Det er en helt effektiv måte å hindre at Penthouse invaderer brukerne av nettstedet. Det er å ikke ha peker til Penthouse fra Hjemmenett! Ha!
Bildeeksempel: 1
Yngve Vogt skriver i Computerworld 29. august 2001: «Telenor Mobil har drevet oppsøkende virksomhet overfor pornobransjen og inngått avtale med Beate Uhse som har ansvaret for Lek og Cocktail. Pornovirksomheten blir dermed en av pionerene på Telenors nye mobiltelefonbaserte betalingstjeneste. Nå kan alle som har lyst til å handle og se på porno på nett bruke mobiltelefonen som sikker betaling.
Telenor Mobil-løsningen Smartpay gjør det mulig å handle på digitale markedsplasser uten at personlige kredittopplysninger kommer på avveie. Kunder kan bruke mobiltelefonen til å kjøpe brystvorteklemmere, oppblåsbare dukker, vibrerende anuser og peniser, sadomasochistiske leker og annet sex-hjelpeverktøy på nettbutikken til Lek og Cocktail. Telenor Mobil tar en prosentsats av omsetningen.
Det vil også være mulig å bruke mobiltelefonen til å se på nettsider i et gitt antall timer. Telenors inntekter er dermed direkte avhengig av hvor mye porno kundene titter på.»
Nettportalen spray.no og Nettavisen ble slått sammen sommeren 2001.
I Dagbladets nettutgave 19. august 2001 skriver Jon Hammerfjeld: «Portalene tyr til porno. Krisetider i internettbransjen gjør at tradisjonelle nettportaler i utlandet tyr til porno for å tjene penger. I Norge går Spray andre veien. Tross for krisetider i internettbransjen, øker interessen for underholdning for voksne på Internett. Dårlig økonomi gjør at velrenommerte nettportaler tyr til porno for å tjene penger, melder Aftonbladet.se.»
I artikkelen intervjues redaktøren av nettstedet Spray i Norge, Helge Birkelund. De har en kanal for sex. Birkelund sier at de «holder seg innenfor de regler som er i Norge, og at linkene til andre sexsider på nettet er redaksjonelt utvalgte. De mottar ingen penger for å ha linkene der. Men store penger blir det ikke av det.» De skal «legge ned sexsidene i slutten av august».
I november 2001 er sexlenkene fortsatt der. Hvis de er redaksjonelt utvalgt, er redaktøren veldig spesiell. Eller så er han veldig naiv som tror det er mulig å velge lenker. Du kommer fra Spray til kvinner med dyr, «nettets yngste piker», «gangbang virgins» (som betyr at jomfruer pules av gjeng), kvinner med pikk i alle tre hull samtidig, kvinner som sprutes ned av flokker av menn, altså den helt vanlige pornoen.
Å ha pekere til porno handler dels om å tjene penger på at pornoselgerne har annonser på din nettside. Men det handler også om at porno brukes for å skaffe mer besøk til ditt nettsted. Antakelig er det også slik at portaler som Hjemmenett og Spray/Nettavisen mener de har et mer «komplett» – og dermed mer konkurransedyktig – tilbud når porno er med.
Det Nye nr 8, 2001 forteller om telesex og intervjuer to kvinner som har jobb som telefonmottakere. Bladet skriver at mellom 200 og 300 kvinner arbeider fast som «telesexvertinner». At telesexmarkedet har en omsetning på rundt 200 millioner kroner årlig. De forteller at Forbrukernett er Norges største telesexformidler og har mer enn 110.000 kunder. Daglig leder er Nils Ally. Han er også eier og arrangør av pornobransjens salgsmesse, Sexhibition.
I Klassekampen 7. august 2001 skriver Magnus Marsdal om «de nye pornobaronane»: IBC eier pornonettstedet bigsister.no, og gjør det teknisk mulig for nettstedet å tjene penger på betaltjenester. Multi Media Holding er ansvarlig for innholdet på sidene, og de forteller at de samarbeider med Showhuset (driver med stripping). «MMH bruker BigSister til å få internettbrukere over til teaser.tv, selskapets hovedsatsing i pornoverdenen.»
I bladene er det reportasjer fra det som så fint kalles sexhus, sexklubber osv fra de store byene. Her kan kundene (menn) komme og «boltre seg i kvinner». Det er bilder av kvinner som suger, runker og blir pult av flere samtidig. Mennene har som regel klær på, men ikke alltid.
Mange kvinner i intervjuer forteller om sitt liv som prostituerte, og elsker det. De er dansere, modeller og prostituerte og deltar i pornofilmer. De tjener veldig mye penger.
Telefonsexannonsene er ikke annet enn prostitusjon, sjøl om mannen onanerer og spruter i sin egen telefon og ikke i ansiktet på den virkelige jenta. Poenget er at menn kjøper handlinger av kvinner slik at det skal gå for dem.
Det er også annonser for kjøp av virkelige kvinner.
Cats forteller f.eks om et bordell i Hamburg. Som «kunde beveger en seg rundt i den 3. etasjen der jentene sitter på barkrakker foran de små værelsene sine, så en i ro og mak kan plukke ut akkurat den en liker best». Etter noen måneder kan man sjekke igjen – hele tiden er det nye jenter å velge mellom.
Aktuell rapport har en reportasje om ei jente som er prostituert og som elsker det.
Mega rapporterer om hvor fint det er å være prostituert i Japan – kan bli svært rik. Intervju.
Sexual Fantasy: Intervju med stripper som liker det fordi hun er nymfoman.
Loaded, Hustler, Penthouse, Men Only og Mayfair har annonser for prostitusjon.
Cats har vært i Melbourne i Australia under OL i 2000, og forteller begeistra om bordellene, nattklubbene, escorteservice-byråene, strippebarene og «det som ellers skal til for å forlyste hundre-tusenvis av gjester fra hele verden».
Reportasjen fra en nattklubb handler om en oppvisning: «Aldri før har vi sett en så flott lysestake. To velformede pikeben strakt godt ut til sidene – og så midt mellom dem: et blafrende stearinlys. Det eneste upraktiske ved den levende lysestaken er at den vil kreve for mye plass på spisebordet eller reolen.»
Mange kvinner vandrer blant pornobilder på jobben. Skal du se etter datoen, ser du inn i skrevet på desember-piken på kalenderen. Er du i militæret, vil du bli godt kjent med pornobildene på brakkene.
Noen lærere tillater pornobilder i klasserommet. På pc-rommet på instituttet vil kvinnelige studenter kunne oppleve at naboen surfer på pornosider.
På vei fra skole og jobb går du kanskje forbi bordellet i nabolaget. Du kan aldri la være å tenke på de kvinnene som er der inne. Lenger borte i gata er butikken som lett skjult selger pornofilmer.
I kiosken er pornobladene. Kjøper du et moteblad, kjenner du igjen pornoens måte å vise kvinner på. Kjøper du Dagbladet for å se på kinoannonsene, ser du annonser for prostitusjon og telesex.
Du går forbi en flokk tiåringer, og guttene roper «jævla billig hore» til jentene. Hvor har de det fra? I klesbutikken selges klær til småjenter med påskriften «Fuck me, I'm good». Et klesmerke heter Porn star.
Aviser og nettsteder flommer over av tilbud om logoer til mobiltelefonen din. F.eks med peniser som spruter mot kvinners munn.
Om kvelden planlegger du en bursdagsfest for vennene. Hvor skal dere gå? Ikke der hvor det er stripping i hvert fall. Ikke der hvor det er «sexhusfest» eller «sexutstilling». Du tenker på de hotellrommene du har vært på, der du uten å ha bedt om det får se begynnelsen på pornofilmer.
Dagsrevyen: Kvinne drept, kvinne drept, kvinne drept. Seinere på tv: Strippekongens piker. Så dokumentarer, slik lages pornofilm, slik er nattelivet i London, slik er det å være glamorøs prostituert.
Krimfilm: Kvinne drept, kvinne drept, kvinne drept, kvinne drept.
Før leggetid: En tur på Internettet. Ja, ja, det heter vel «et komplett tilbud» når nettportalene viser deg veien til pornoens helt naturlige del av livet ... I tilfelle du hadde gått glipp av noe i løpet av dagen.
1. januar 2001 ble Narvesen og Rema 1000 International fusjonert. Selskapet heter Reitan Narvesen ASA. Det er et av Norges største konsern innen dagligvare- og servicehandel.
Selskapet består av
Narvesen er en landsdekkende kioskkjede med 430 salgsledd og 2.400 ansatte. De hadde 73 millioner kundebesøk i 2000, altså i gjennomsnitt 16 per person i Norge. Omsetninga var på 1,837 milliarder kroner.
Rema 1000 har butikker i 5 land, omsetning på 13,8 milliarder kroner, mens 7-eleven er verdens største kjede innen kiosk- og servicehandelsmarkedet med mer enn 20.000 butikker i 26 land. Narvesen har rettighetene i Norden. Det er 1.350 ansatte i Skandinavia, og omsetninga er på 1,304 milliarder kroner.
I styret sitter for Reitan Narvesen ASA sitter Odd Reitan (leder), Erik Keiserud, Jon Erik Nygaard, Leif Frode Onarheim og Kjell Magnus Reitan.
Vedtatt 13. juni 2000
«Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold og tvang. Med barnepornografi menes kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn, noen som må regnes som barn eller noen som er fremstilt som barn. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.»
La oss dvele litt ved noen av punktene.
« ... som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående ...»
Hvem bestemmer hva som er støtende, nedverdigende eller forrående? I siste instans er det en dommer. Men dommeren vil vurdere subjektivt. Det er greit. Du som leser dette har samme rett til å vurdere subjektivt hva du synes er nedverdigende for deg. Ei promillegrense er objektiv. Men vurdering lovformuleringer som den over, vurdering av brudd på loven, er knytta til det som kalles den alminnelige rettsoppfatninga, av folkemeninga, av den kampen som er reist i samfunnet. En sterk antipornobevegelse påvirker hva dommeren dømmer. Slik er det også med den antirasistiske kampen i forhold til hva som anses som rasisme og ikke.
« ... herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold og tvang.»
Det hender det er lett å fastslå om det er virkelige barn i pornoen. Men ofte kles større unge jenter ut som barn. Dette tok den siste revideringa av pornoloven hensyn til: «Med barnepornografi menes kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn, noen som må regnes som barn eller noen som er fremstilt som barn». Altså sier pornoloven at det ikke er lov å drive med «fiksjon», dvs å late som, når det gjelder barn. Når politiet blir konfrontert med (juli 2001) beviser på at det er jenter utkledt som barn i narvesenblader, er svaret at det er «fiksjon». Hallo og god dag, ja er det ikke det pornoloven snakker om, da? Her trengs det øyensynlig mer offentlig press!
Hva er en fiksjon? En drøm? En uvirkelig tanke? En lek? Er det plastikkvaginaer vi stirrer inn i? Er det luftarmer som dyttes inn i kvinners skjeder? Er det drømmehunder kvinner suger? Er det drømmepikker barn blir «vrengt åpen» med?
« ... lik, dyr, vold og tvang.»
Dyr? Ett eller to klikk fra bladenes internettadresser, via adresser de sjøl reklamerer for, bringer deg til dyreporno, altså kvinner sammen med dyr. Men ikke direkte i de bladene vi har undersøkt. Vold og tvang? Hvordan kan noen bevise at et torturfoto virkelig er tortur og ikke arrangert? Det er vanskelig begge veier. Da står du igjen med: Er det pornolovens ønske å bekjempe framstillinger av vold og tvang? Vi forstår det slik. Derfor anmelder vi annonser der det står «Ring inn og hør Hannas smerteskrik når hun blir pult i rompa for første gang av seks menn».
Bilder av nakne, skrevende kvinner med en stokk over seg, ber i snakkeboble om å bli slått. Vi mener dette er å «gjøre bruk av vold». Vi mener dette er en oppfordring til å bruke vold mot kvinner. Sjøl om vi ikke ser henne bli slått. Sjøl om vi godt kan gå med på å tenke oss at hun aldri er blitt eller blir slått. To klikk fra bladenes hjemmesider, via deres egne pekere, finner vi virkelig vold. Det som skjer med kvinnene, den smerten vi skjønner de må utholde, lager bilder i hjernen som nesten ikke forsvinner, så grusomt er det. Men det står ikke direkte i Narvesen-bladet. Spørsmålet er: Hva med medvirkning?
Legg merke til dette: «Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.» Det betyr at de radikale feministenes krav og ønske om opplysningsfilmer, erotiske filmer, litteratur og bilder er imøtekommet. Her vil det også være rom for tolkninger. Det kan hende at konservative puritanere er en alliert i kampen mot porno, men de kan samtidig være en motstander av seksualopplysning på skolen. Derfor er alliansen ikke automatisk ønskelig. Og det kan hende at pornoliberalere framstiller porno som opplysningsmateriale.
Hvem skal bestemme tolkninga av pornoloven? Kom igjen!
Vi vil gjerne ha vekk all porno. Men det er greit å begynne et sted som folk flest kjenner. Narvesen blir gjerne oppfatta som en arm av myndighetene, staten, NSB, oss alle. Det er lett å peke på at Narvesen, som har alle som kunder, ikke burde selge kvinnefornedring, og at de ikke burde tjene penger på oppfordring til vold mot kvinner. I tillegg er Narvesen den viktigste distributøren også til andre utsalg. Narvesen Distribusjon leverer blader til 3.500 utsalg i Norge.
«Ta de illegale i stedet!» Noen oppfordrer oss til det. Det er dem politiet nå og da er ute etter. Når de foretar rassiaer i pornosjappene («sexbutikkene») og beslaglegger filmer, er det ikke for å granske innholdet, men fordi de finner tjuvkopierte filmer. Men om butikkene hadde betalt moms og annen skatt, hadde jo innholdet vært det samme. Det spesielle ved Narvesen er at selskapet gjør pornoen tilgjengelig på en helt annen måte enn hva «pornosjappene» klarer. Narvesen gjør porno til en del av dagliglivets tilbud: Tyggegummi, pølser, aviser, papirlommetørklær og porno.
Først og fremst: Det er hyggelig å stå på stand mot porno, rett og slett fordi så mange er enige med oss! De takker for innsatsen, mange vil skrive under. Vi kan få mange med på å gjøre noe, hvis vi er flinke til å be dem.
Tre personer kan starte. Velg dere ut en kiosk. Er det ingen Narvesen-kiosk i nærheten, ta en annen. Skaff dere blader som kiosken selger. Studer dem nøye.
Lag en fin stand som dere kan stå utenfor kiosken med. Kle den med tykt gråpapir, og lim bilder og tekster på. Ta utskrift/skriv argumenter mot porno. Papirunderlaget gjør det lettere å endre, reparere osv. Tekstene og bilder kan også legges pent i tynne plastlommer som tilpasses og limes opp. Målet er folkeopplysning.
Unngå at folk blir skadet. Samle de mest sjokkerende bildene på ett sted på standen og heng en duk eller gardin foran dem. Dette for å ikke skremme barn og andre. Be voksne om å løfte på duken. En annen lur måte er å stifte mange bilder oppå hverandre som et hefte med den øverste sida blank. Den underste sida limes fast på standen. Skriv «se her» på det øverste blanke arket, slik at de kan bla seg gjennom det lille heftet sjøl.
Følg noen av bladenes aktivitet på Internettet og ta kopi av det dere ser. Vis veien fra blad til nettets porno. Her kan det være så mye skremmende bilder at heftemetoden kan være best.
Lim underskriftslista på standen. Be folk være med på å kreve at akkurat denne kiosken skal slutte å selge porno. Oppmuntre folk til å gå inn i kiosken og si det samme.
Kontakt lokalavisa og nærradioen og be om å bli intervjuet. Informer mediene jevnlig.
Ha standen mange ganger. Forsøk å få stadig flere til å være med på aksjonen.
Snakk med de ansatte i kiosken og fortell hva dere gjør og hva som er målet. De er ikke våre motstandere. Tvert imot, vi har mange eksempler på at ansatte forteller hvor mye de irriterer seg over kioskens porno. Be om et møte med innehaveren. Fortell om målet med aksjonen.
Snakk med organisasjoner. Be om å få snakke med styret eller komme på møte i fagforeninger, idrettslag, skoler. Antirasistiske miljøer og organisasjoner kan være viktige samarbeidspartnere. Utnytt kontakten dere har med kvinner over alt!
Allierer vi oss med puritanere? Alle som er imot Narvesens pornosalg bør oppfordres til å delta i protesten. Men det er viktig at argumentasjonen vår ikke er puritansk. Dvs at den ikke sier «Pornoen må vekk fordi den er grisete, vil må ha vekk all denne sexen» osv. Vi er for seksualitet, og det er pornoen som kaller sex griseri, ikke vi. Vi er heller ikke med på aksjoner som retter seg mot ofrene i pornoen eller mot ansatte som selger den. Vi er til og med ikke ute etter menn som kjøper bladene. Vi er ute etter profitørene! I denne omgang: Narvesen. Nærmere bestemt styret i selskapet Reitan Narvesen ASA ved styreleder Odd Reitan.
Pornobål? Det kan være helt på sin plass. Men som ved alle andre aksjoner: Folk skal skjønne hvorfor. Så det kan hende at det skal drives en god del opplysningsvirksomhet først. De fleste aner jo ikke hva Narvesen-bladene inneholder. En ny ide er å ta med en makuleringsmaskin og en skjøteledning, låne strøm et sted, – og stå og dure i vei så lett som ingen ting foran kiosken en fin lørdag med mange folk omkring.
Hvor lenge skal aksjonen vare? Til vi vinner. Vi kan ta et stopp 8. mars 2002 og se hvor langt vi har kommet.
Dette klistremerket kan bestilles fra Kvinnefronten.
Kvinnefronten vil at alle kvinner skal få større rom for og mulighet til å oppleve seksuelle gleder. Vi tror det bl.a. handler om å:
