I går [8. mars] sa jeg at damer så absolutt burde bruke dagen til å si det som ligger oss veldig på hjertet. Jeg fikk ikke snakka ferdig, så jeg må si litt i dag også. Mitt problem er: Jeg må stadig være på vakt. Vennene mine sier at det syns utapå meg, men jeg sier, se på dere sjøl, dere er på vakt dere også! Skuldrene høyt heva som to skåler rundt hodet, vi titter diskret rundt oss, men hurtig som Hercule Poirot. Vi går med tærne først i bakken, stille, og med lange skritt som for å komme
unna uten å bli sett. Vi er på vakt.
Det er nemlig ikke lenge siden at det kom en skikkelse forbi som het skattelette. Vips, der fikk jeg et nytt skattekort med 10 prosent mer skatt.
Når Styrk Kollektivtrafikken nærmer seg, er det bare å løpe og skaffe seg ny rutetabell for å sjekke hvilke avganger som er inndratt og hvor mye dyrere billetten er blitt.
For ikke å snakke om Nærhet og Varme i Nærmiljøet! Da er tida inne til å ta en opptelling over hvor mange gamle syke det er som bor hjemme aleine, og som ikke vil det, men som
må.
Men når Styrk Konkurranseevnen kommer! Hjertet hamrer, angsten truer med å lamme vår kropp, mens vi veit at akkurat nå må varder tennes og basuner blåses. For da kommer høyere bankrente, mindre penger til kommunene, nedlegging av barnehageplasser, sjukehjem, skoler og bibliotek, lavere lønn og flere arbeidsløse. Sunt for Norge skal dette være. Er det noe rart vi får angst? Er det noe rart at mange av oss går med øra innpakka i skuldre? Når honnørorda viser seg å være uppercut?
Akkurat nå ligger jeg i dekning for Styrk Skolen og Utdanningen. Nei! roper jeg når det skikkelsen kommer.
Nei, ikke legg ned flere skoler!
Skolen min skal legges ned til sommeren. Argumentet for det, er at økonomien skal styrkes. Altså, å legge ned skoler er sunt for vårt land og vårt folk. Det sier de kloke, de som bestemmer. Men de dumme elevene og de dumme foreldrene og lærerne, de skjønner ikke det. De sier: Er det god økonomi å stappe barna inn i naboskolenes klasser? Er det noe lettere for barna å lære når de sitter som sardiner i sardinboks? Er det god økonomi å ta rotta på korps og idrettslag, stedets eneste lekeområde og 40 plasser på fritidshjemmet? For de dumme tror at de få kronene som spares på å legge ned en skole, fort kan bli en mye større utgift i sosialbudsjettet seinere.
Hvorfor går det ikke an å tenke i en sammenheng, spør mødrene og fedrene. Så nå ser jeg stadig flere av dem også, som er på vakt. Det er ganglaget og de skulende øynene under lave øyenbryn som avslører dem. For når klokt blir dumt og opp blir ned, får vi angst.
Nå liker jeg å være forberedt på det som kommer. Derfor gikk jeg og hørte på skolestyremøtet her i byen hvor jeg bor. Da lærte jeg noe nytt. Nemlig at for menn som prater mye, kan damers stillhet virke truende! Det hadde seg slik at flertallet gjerne ville legge ned kommunens eneste skole for voksne som vil ta artium. Det greide de. Det er noen tusen som vil gå på den skolen hvert år. Men det er som kjent dårlig økonomi, så vekk me'n. Da var det ei fra mindretallet (Anne Minken, RV) som argumenterte mot dette, og som sa: «Leder, jeg vil bruke resten av innlegget mitt til å ikke si noe. Jeg vil holde ett minutts stillhet til minne om at voksengymnaset nå blir lagt ned. La oss tenke.»
Så sto hun der, direkte vakker, med de melankolske øynene sine, og så på dem.
Da blei et par menn fra flertallet opprørt. Ikke over at de sjøl brøyt loven om voksenopplæring. Nei, nei. Et sted fikk det gå ei grense, og den gikk ved stillhet! En mente at stillheten kunne vekke triste assosiasjoner hos enkelte, og at den derfor ikke kunne anbefales. Den andre sa at ett minutts stillhet ikke kunne sies å være det mest støyende virkemiddel, men han minte om at det sto i skolestyrets reglement at det skal være ordskifte på møtene, og det betydde ikke stillhet! Så nå måtte reglementet innskjerpes.
Jeg blei jo glad for å høre dette. I denne verden hvor svart blir hvitt og ned blir opp, er det godt at det er orden på noe. Damer har sannelig mange måter å snakke på.