Programforslaget til Arbeiderpartiet er laget. Dagsavisen kan fortelle at programmet ikke tar avstand fra at internasjonale profittbaserte selskaper som ISS kan komme inn på omsorgssektoren i Norge. Det pågår en klassekamp i Ap.
Stoltenberg representerer ei fløy i Ap som forsøker å stå fram som moderne, men som er særdeles gammeldagse. Deres politikk går til bake til tida før innføringa av «velferdsstaten». Dette har de til felles med den alminnelige, borgerlige, konservative ideologien til H og FrP. De representerer den tida da kapitalen bestemte alt. Heldigvis er det fortsatt mange i Ap, i fagbevegelsen og i kvinnebevegelsen som ser akkurat dette. Som ikke vil tilbake til: «Har du penger, så kan du få. Men har du ingen, så kan du gå!»
Den norske staten bruker nesten 100 milliarder kroner årlig på helse- og omsorgstjenester. Kommunene får riktignok for lite penger til å dekke befolkningas behov og statens pålegg, men det er prinsippet jeg vil fram til: Staten skal sikre at alle innbyggere skal ha de samme lovbestemte rettighetene, uansett hva de tjener og hvor de bor. Det er dette som er en moderne tankegang, og som folk i mange land ser opp til som et framtidsbilde for seg sjøl: Medisinsk kunnskap og sosial trygghet skal også komme de fattige til gode.
Stoltenberg tåkelegger debatten ved å vise til at private allerede er viktige for kommunens helsetjenester. Men det er ingen ny utvikling. Idealistiske organisasjoner gjør en stor og viktig jobb. (De blir kanskje presset ut når ISS kommer for fullt.) Det er noe nytt som nå skal inn: En omsorgssektor som har profitt som mål. Det er det som er innholdet i begrepene «konkurranseutsetting, privatisering og anbud».
Selskaper som har kommet inn i drift av sjukehjem, er: ISS, et multinasjonalt selskap med base i Danmark og krav til avkastning på 6 prosent. Det er Partena Care, eid av det franske konsernet Sodexho. Krav til fortjeneste på en 14–15 prosent. Det er Norlandia, et svenskeid hotellselskap. Og det er svenske Carema med Orkla-kapital i ryggen. Carema sier de regner med et potensiale på 450 milliarder kroner i det nordiske «helsemarkedet».
Disse selskapene driver forretning, ikke veldedighet. Dette vet også Stoltenberg. Men myten som blir stadig gjentatt som et religiøst mantra er at private selskaper er billigere og mer effektive enn kommunale. Dette er det ikke hold i! Det er ikke påvist at privat drift gir mer penger eller mer omsorg. Her er det nok å vise til Stortingsmeldinga «Omsorg 2000».
Vanlig logikk fører til en del spørsmål når det gjelder kravet om fortjeneste: Hvor skal pengene komme fra, som skal gi de internasjonale selskapene profitt og aksjeutbytte? Fra kommunale skattepenger med hardt trengt økonomi. Hva kan ISS spare på, som kommunen angivelig sløser med? Maten til gamle og syke? Skal de ansatte vaske større områder på kortere tid? Skal det bli enda færre pleiere per omsorgstrengende enn det er i dag? Skal de ansatte få lavere lønn hos ISS? Skal selskapene ta de pasientene som krever minst arbeid og som de derfor liker best? Skal kommunen fortsette å administrere og legge til rette for selskapene – og i tillegg gi dem penger? Skal kommunen opprettholde en beredskap i tilfelle ISS ikke gidder mer?
Markedsliberalister som sosialministeren, som i tillegg tjener dobbelt så mye som folk flest, uttaler seg med en dybde på tykkelsen med et flatbrød: Guri Ingebrigtsen «synes ikke» det er viktig hvem som yter omsorg til eldre, så enkel er hele denne problemstillinga for henne. Felles for folk som Ingebrigtsen og Stoltenberg er at de er ambassadører for at internasjonal storkapital skal legge sugeslangen sin ned i den felles, offentlige pengekassa som skattebetalerne i Norge har samla sammen til.
Det foregår nå en kamp innad i Arbeiderpartiet. Den er et uttrykk for ulike klasseinteresser. På den ene sida står Stoltenbergfløyen som gjør storkapitalens interesser til sin egen, og som forsøker å få folk til å godta det samme ved å ikke syne korta sine. På den andre sida står folk både i AP og i kvinne- og fagbevegelsen som forsvarer de moderne prinsippene om en velferdsstat med lik rett og mulighet for alle.
Hva blir resultatet? Stoltenberg har rike venner. Men motstanderne hans er i overveldende flertall og kan vinne hvis de er aktive. Vi er mange både i og utenfor AP som ønsker å bygge allianser, ikke bare for å forsvare velferdsstaten, men for å utvide folks muligheter til å få gode helse- og sosialtenester. Den enkleste måten å få til det på, er antakelig å fjerne hele markedet. Å yte etter evne og få etter behov er et mer moderne prinsipp for et samfunn enn det klassiske markedstyranniet vi ser i dag.